Brigadeliv

Oereproppene dras ut. Braatt kommer lydene. Mor som klapper tortillas, naboungene som leker, far som hogger ved og nabogutten som hoerer paa spanske summerhits fra 1998. Soevnig kryper jeg ut fra myggnettingen, setter meg opp paa plankesengen og putter foettene i sandalene som staar paa jordgulvet og gaar for aa helle ei boette kaldt vann over kroppen. En ny dag paa finca la bendicion er begynt.

Sammarbeidsorganissasjon Som reaksojon paa den urettferdige og skjeve jordsfordelingen i Guatemala etter borgerkrigen ble Cordinadora Campesino de Kab¨awil opprettet. Dette ble organissasjonen som skulle ta for seg de fattige jordloese smaaboendene og hadde som maal aa hjelpe dem til aa faa en mer stabil framtid. Utgangspunktet tok de i urbefolkningen- mayaene som er en gruppe som har lidd under grov deskrimintering og urettferdig behandling helt fra kolonitiden. Dette tiltross for at disse utgjoer stoersteparten av landets befolkning.
Tretten aar senere reiser tolv ungdommer fra hele norges land for aa delta som solidaritetsbrigadister i regi av sammarbeidsproskjektet mellom Sund folkehoeyskole i Nord-Troenderlag og smaabondeorganissasjonen Kab¨awil fra Guatemalas hoeyland.

Utvikling Ved hjelp av Kab¨awil har naa seks forskjellige fattige bygdesammfunn faatt laan til aa kjoepe sin egen jord og dermed muligheten til aa kjempe seg ut av fattigdommen. Langt inn i regnskogen, fjaernt fra alt som minner om urbant byliv ligger ett av disse bygdesammfunnene, eller finca som det kalles her i Guatemala. I dette vesle bygdesamfunnet bor det 76 familier og sammen driver de finca la bendicion- velsignelsens gaardsbruk. Akkurat her har jeg tilbragt seks uker av mitt tre maaneders lange opphold i Guatemala.

Fincaliv Paa fincaen har vi som brigadister bodd hoss hver vaar familie. Med dem har vi deltatt i arbeidet paa bruket-baert bananer, hoestet kaffe, lekt med barna og ryddet skog med maskjete. Ellers har vi paa best mulig maate proevd aa gli inn i det vanlige liv paa fincaen. I loepet av seks uker med en saa total annen livstil enn hva en er vant med fra Norge oppstaar det selvfoelgelig ett og annet problem. Magen knyter seg etter to uker med bare tortillas og boenner, kakkelakkene har slaat seg til ro i soveposen eller en teller 84 myggstikk paa venstre laar. Da hender det at tankene flyr tilbake til nord, der hjemme i komfaarens land. Men naar jeg vaakner om morgene er jeg allikevel glad for aa befinne meg akkurat hvor jeg er. I en plankesenk under en myggnetting omgitt av mennesker som har mye aa laere meg.

Variasjon Aa vaere solidaritetsbrigadist innebaerer ikke bare aa leve og jobbe sammen med smaaboender i et bygdesammfunn paa Guatemalas landsbygd. I mellom fincaperiodene paa to uker i gangen har vi brigadister hatt samilinger i Guatemala city som er hovedstaden og i Quetzaltenango, landets nest storste by som ligger i hoeylandet. Her har vi haatt muligheten til aa jobbe med selvalgt tema, faatt spanskundervisning, debrifing, deltatt paa mayasermoni, moeter med styret i Kab¨awil og besoekt diverse andre organissasjoner og proskjekter. I tilegg har vi i grupper paa fire og fire tilbringt en uke hver paa latin amerikas foerste og eneste folkehoeyskole. Dette er en skole kab¨awil har startet og er et utmerket alternativ til den offentlige skolen som kritiseres blandt annet for aa gi feil undervisning i landets historie.

Slutten paa tiden som brigadist i Guatemala naermer seg. Opplevelsene har vaert mange og inntrykkene sterke. Det kjennes vedmodig og tenke paa at et helt atlanterhav skal skille meg fra folket jeg paa saa kort tid har knyttet slike sterke baand til. Alikevel er foelelsen god. Om livet bak boekene paa ett eller annet norsk universitet blir for stusselig fins det alltid en familie i ett lite bygdesamfunn i guatemala som gledelig tar i mot besoek og som altids har en ledig plankeseng aa by paa.
Skrevet av Signe Marie Stendal

California!

Vi ble hentet av noen paa fincaen i den naermeste byen, San Antonio. I 20 min satt vi paa lasteplanet paa en pick- up gjennom nyyyydleig skog og natur paa en svaert daarlig aa humpete vei. Vi hadde med oss Auora som er en fredkorpser fra Sund og som har vaert i Guate 6 md for aa hjelpe oss litt paa vei. Grunnen til at akkurat vi trengte litt hjelp var at vaar laerer ikke hadde faatt ordnet familier til oss pga vanskelige omstendigheter. Men det skulle fikses senere. Naar vi kom dit ble vi moett av masse rare blikk og folk som forundret lurte paa hva i all verden vi gjorde der. Denne fincaen har ikke hatt brigadister tidligere og visste ikke om brigadister i det heletatt som skulle komme aa bo der. Aurora forklarte litt hva vi gjorde der og at vi skulle bo til familier og jobbe der. Det foerste de sa var "nei, de faar ikke bo hos oss, det gaar ikke! De faar sove paa laaven". Vi ble veldig forundret og skuffet over at dette ikke hadde blitt ordnet paa forhaand og at de som bodde der ikke hadde faatt beskjed om at vi skulle komme. Vi foelte oss skikkelig uvelkommen og var veldig skuffet, sint og lei oss. Etter et par timer med graating paa laaven fant Aurora ut at vi maatte banke paa dorene til folk aa sporre om de ville ta i mot oss. Etter hvert snakket vi med den store familien og de diskuterte lenge paa Quitche. Vi foelte oss veldig dumme aa plagsomme som trengte oss paa dem slik. Etter hvert sa de seg enige om aa ha oss der. Vi fikk da hver vaar familie, og senga vaar er en hengekoye siden de ikke har ekstrasenger til oss. SPENNENDE! Men naa gar alt toppers og vi har faatt ordentlig god kontakt med nesten alle paa fincaen. HERLIG!



Her er veien inn mot fincaen,
vi har verdens nyyyyydeligste finca!



Her er gaarden paa fincaen. Der spiller vi fotball, spiser kokosnotter. henger paa butikken eller bader i bassenget som er til hoyre mellom palmene. Det store gaards- huset i bakgrunnen ligger kontoret og der sover presten. Det var egentlig meningen at vi skulle sove der, men heldigvis fikk vi sove til familiene vaare.




Her er alle husene vaare. Vi bor veldig tett, for alle er en stor familie! Vilde bor i det huset helt til venstre med mora Katarina, broren Fransisco (20) og sostra Herminia (15). Anja Sofie bor i det huset bakerst til hoyre med dattera til mora til vilde, Emanuela, faren Fransisco, broren Mario (10), Maribella (7), Santos (5) og sostra Karina (1). Ingrid bor i det huset naermest til hoyre til sonnen til mora til Vilde, Enselmo (25) kona Antonia (21), sostra Elena (4) og broren Angel (1 1/2). Vi har faatt veldig god kontakt med alles familier, for de er veldig mye sammen. Spiser middag sammen og er mye paa besok til hverandre. One big happy family! Og det STORTRIVES vi med! :D

Se saa fine vi er! Vaare respektive kledde oss opp i maya- klaerene sine. Vi folte oss veldig fine!
Paa bildet er: Vilde, Emanuela (mamman til Sofie), Sofie og broren Santos, Herminia (sostra til Vilde), Ingrid og soestra Elena, mamman til Ingrid Antonia og Don Miguel.

Her er elva vaar som renner ned til bassenget vi har paa California med mamman til Ingrid og sostra til Vilde. Her dusjer vi, vasker klaer aa leker oss. Bassenget tappes hver natt og det er det som gir strom og lys paa fincaen- genialt!

-Ingrid WL-

Her er California- fincaen. Vilde, Ingrid WL og Anja- Sofie bor paa denne som har kveg, gummi og kaffeproduksjon. Vilde og Sofie sitter paa butikken vaar der alle henger om dagene.

Ferie!

Hola people! Naa er vi paa ferie! Vi er en gjeng i San Pedro, en liten landsby som ligger ved Lago Atitlan. Her er det digg vaer, varmt og litt vind. I dag har folk vaert paa utflukt til Santiago og til San Marcos som er nabobyer, og vi har bada og solt oss, saa brunfargen begynner aa komme seg :) Vi sover paa helt ok hosteller til 20 kroner natta, med eget bad, dusjen er riktignok ikke hva du kan kalle varm, men det funker bra :)

Noen brigadister er ogsaa paa ferie i Antigua.

I dag er det mandag, og paa onsdag drar vi ut paa fincaene for foerste gang, alle vet hvor de skal og de fleste har faatt familie, det blir kjempespennende!

Foer vi dro hit var mange av oss med paa mayaenes nyttaarssermoni. Vi er naa inne i aar 5123. Det var en utrolig spesiell opplevelse, og vi fikk vaere med aa lage til plassen, vi fikk offre, og vi ble bedt for. De som ville kunne ogsaa gjennomgaa en slags renselse. Det gir inntrykk aa se hvor stor respekt og taknemlighet mayaene har overfor jorda, og naturen de lever av. Noe helt annet enn nordmenn flests forhold til jorda tror jeg. Det er ogsaa stort aa hoere at Kabawil er saa glade for samarbeidet med Sund, og saerlig naar det gjelder folkehoeyskolen her nede haaper de at den kommer til aa vaere til stor nytte framover.

Vi hilser til alle der hjemme i Norge, haaper dere har det flotters!

Klemmer

Her er vi paa pick-upen paa vei til de varme kildene :D Vi kjorte fort!!! hihi

Fotos :D:D

Her var vi paa tur paa en kirkegaard. Den var stoooor! Det var forskellige omraader der de rike og fattige ble gravlagt. Bildet er fra det fattige omraadet. Jo mere penger du har jo finere grav faar du. Hvis man ikke betaler en viss sum i md blir liket kastet paa dynga.




En glad gjeng paa busstur til Xela.



Paa fotballkamp!



Her bader vi i de varme kildene. Det var over 40 grader varmt i vannet, og det rant glovarmt vann nedover fjellet. HIHII!



Her er vi paa pick-upen paa vei til de varme kildene :D Vi kjorte fort!!! hihi




Paa en utflukt vi var paa kjorte vi forbi noen mayaindianere paa tur. Dette er de vi skal jobbe med paa fincaene.

Hilsen Ingrid W L

BILDER!

Buenas tardes!

Naa har vi bynt paa spanskole aa flyttet inn til familier. Alle er veldig fornoyde! Noen har familier med smaa barn, andre har en gammel kone. Det er mucho goy! Vi hadde vaar forste skoledag i dag. Laereren vaar kan ikke engelsk og vi kan nesten ikke spansk, men det gikk forbausende bra likevel! Noen diskuterte til og med handelspolitikk med laereren. Ojojoj!
Maten vi faar til familiene er varierende. Bonnesuppe, kokte bananer (egentlig ikke bananer, men noe som likner. Platos ellernoe), havre-vanne-sukker-grot, tortillas, polse, mere tortillas, cornflakes og pannekaker. SPENNENDE!

I helga opplevde vi mye spennende. Vi var paa utflukt til varme kilder (se bilder) og Guatemalansk fotballkamp. Der satt vi midt i klanen og greier! Paa begynnelsen var kampen veldig morsomt, og alle glante paa oss der vi sto aa hoiet og skrek "MAA HA DOKK TEBAKE I FORSVAR DA!!!". De andre publikummene var mer opptatt av aa synge enn aa rope slik som oss. Vi laerte den ene tribunen aa synge "Porselen, posrselen, porselen". Goy! Det som ikke var like goy var at en mann falt ned fra tribunen med hodet forst og stanget den 3-4 tribuner nedover paa betongen. Heldigvis maatte jeg (Ingrid W L) se det. Han vaaknet etterhvert og gikk etterpaa. Men synet hang igjen lengelenge etterpaa. Ikke goy aa tro at noen brekker nakken rett foran deg.

ELLERS er alt bra! Noen er solbrente, andre ikke. Noen har forstoppelse, andre ABSOLUTT ikke. I morgen har Bente bursdag, saa da skal vi t aa feire litt. Bare legg igjen kommentarer, det er veldig hyggelig for oss aa lese :)

Ingrid W L



Her er vi spentespente paa flyet!!! Lurer paa hvor vi ender opp! :D:D



Nydelige unger som fikk is av oss paa gata :)



Noen folk i klassen og byen Xela i bakgrunnen :) Her er vi rett ved den ene spaakskolen, Ica.



varme kilder!!! HERLIG!!!!

Morgenstund har gull i munn!

Hanne, Ingrid W L og Anja Sofie er ute paa en morgentur. HAr fortsatt ettervirkninger av jet lag og det resulterte i at de fleste jentene vaaknet i 5-6-tia og var klare for en ny dag. Som B-mennesker maa vi si at det aa gaa en tur i morgensola er en fin maate aa starte dagen paa.

Senere i dag skal vi paa en liten utflukt der vi skal bade i varme kilder. Dette var i utgangspunktet ikke planen. Vi skulle egentlig moete u-landslinja og vaere med paa en aapning i forbindelse med Kabawil. Men siden dette er et mañana-mañana land, ble aapningen flyttet til en annen by, uten at vi fikk beskjed om det!

Til alle dere der hjemme: vi har det helt topp. Bilder kommer snart!

Guatemala City

Igjen i City Naa er det bare meg (Henriette), Helene og Marte. Om en halvtime stikker Marte til flyplassen og henter Ingrid og enda en halvannen time senere maa vi paa flytplassen igjen aa hente bagasjen vaares. Helene har sluknet helt paa grunn av jetlag, jeg er overtrott og Marte er den Andvarlige Laereren og satt paa alarmklokken saa hun holder seg nogenlunde vaaken. Uje, mocho funos. Det eneste vi ser frem til naa er rene klaer, en dusj og hudkrem. Digg.

Resten av klassen er i Xela og ettersom Marte ba om et livstegn naar de kom frem har Bente hyggelig nok sent helt tom mail men med subjekt "et livstegn" til henne.
Vi har brukt dagen paa aa jakte ned sokker og hudkrem, sant faatt med oss fake-converse til 30 kroner. Vi er IKKE blitt solbrente og IKKE blitt ranet trass mye sol og skumle Guatemala City. Vi har derimot blitt ropt etter en milion ganger og sett en litt inpaasliten tigger bli banket opp av en vaepnet vakt.

I morgen skal vi ta den mest luseriose bussen (altsa cirka normal norsk standar) til Xela til de andre. Bussen gaar aatte, vi ser ikke frem til aa staa opp halv syv. Ugg.

-Henriette

ENDELIG I GUATE!!! :D:D:D

Hola! Naa har vi strandet i Guatemala City. Etter 3 fly og over 24 timer reising var vi alle veeeeldig slitne og det ble ikke bedre da 7 ikke fikk tilsendt sekkene sine da vi ankom. De blir heldigvis sendt fra Oslo i dag. Det gjoer forresten Ingrid TK ogsaa. Hun er et dogn forsinket pga KLM og maatte sove i Amsterdam i natt. Det blir godt aa faa henne hit senere :)

Ellers har vi bodd paa hostel i natt, ogsaa drar vi til Xela (Quetzaltenango) om en liten time. Det er der vi skal paa bo aa gaa paa spraakskole i de neste 2 ukene.

Alle har det topptopp (uten om Bjornar som har faatt litt feber), men ellers er vi alle friske og raske.

Vamos!

Hola!
Nå gleder vi oss veldg, men det har ikke gått helt opp for oss enda.. det er jo bare en uke til vi drar! Forberedelsene er mange, de fleste trener hver dag, svømmer og tar sol, mens vi også pugger spansk og gruer oss til å finne ut informasjonsarbeid og om vi det heletatt finner noe å ha informasjonsarbeid om etter vi har kommet hjem.. Kriblingene og mulighetene er mange!

Woho!

Her er vi flotte jentene (og guttene) som drar til Guatemala 7. februar!
Mer info kommer senere, men nå er det middag!

Ingrid W L

Blog, tjohei!

Dette er Sund fhs blog for brigaden til guatemala våren 07
Thohei!